Produced from the master edition maintained at tekinged.com Please send comments, corrections, etc. to info@tekinged.com | updated: 6/21/2015 |
Palauan-English
a b ch d e f g h i k l m n o p r s t u y z
ia ib id ie ii ik il im in io ir is it iu
iaech iaech a baoch; bochel a ralm el omaoch el mo er a bekai, melim a ralm er a iaech. iaes n. fly. iaes a mekekerei el charm el meklou er a rekas; iaes a sebechel muchel a secher; eselel. esel n.poss.3s. iaesidebull n. horsefly. iaesidebull a meklou el iaes; debulliaes, iaes er a debull. [syn: debulliaes] omekiaes v.caus. attract flies. Tbekeuliaes n. name of hill near Ngerubesang. iaesidebull n. horsefly. iaesidebull a meklou el iaes; debulliaes, iaes er a debull. iai num. 8 [eight] (counting). iai a ochur 8, me a long , uid , iai. iakiu n. (Jap.) baseball. iakiu a klekool el mengelebed a bduu, ouiakiu. Aki mlo omes a iakiu. we went to a baseball game. Ng techang a kot el meduch el chad er a iakiu er tia el skuul? Who is the best baseball at this school? Ng techa oba a bduu er a iakiu? who has the baseball? iakorang n. tuberose; asucena. iama (Jap.) raise hairdo at front of hair. iami n. grass in snapdragon family.
ianagi n. (Jap.) Formosa koa tree; willow.
ias₂ n. milky mangrove tree; river poison tree. ias a ta er a bedengel a kerrekar. iasai n. (Jap.) vegetable.
Ak milenga a beras me a techel a kerbou me a iasai. I ate rice and beef with vegetables. iasai bune (Jap.) boat for transporting vegetables (not used anymore, during Japanese time they used boats for bringing vegetables, etc.). iasaibune n. (Jap.) vegetable boat.
Aikel cheldil el iaus a kmal ungil cheltuul. The yellow striped sweet lips we caught last night are good smoked. Ibangellel n. location in Imeliik. ibechelel n.poss.3s. see ibuchel. ibedei Ibedul n. title of chiefs in Koror. Ibedul a kebekuul el dial a bdelul a beluu er a Oreor; e menguteling er a bitalianged er a Belau. ibelbii v.pf.3s. see melbolb. Ibeluu n. name of clan in Ngchesar. ibetel ibetel a iubet er ngii; ibetel a ngas a ungil el idungel. Ibobang Ibobang a beluu er a Ngatbang. ibokill n. curve (in road). ibokill a iueklel a rael, ng mlo ieuekl er a ibokill el obart. ibokllel n.poss.3s. ibokllel a ibokill er ngii el rael. ibokllel n.poss.3s. see ibokill. ibokllel a ibokill er ngii el rael. ibouch ibouch a klekedell a chad me a charm, blil a kall er a diil, ibuchel.
ibechelel n.poss.3s. ibuchel n. vagina. ibuchel er a ngemai expression. sea urchins found in great quantity in shallow; fortunate person who without any effort on his part gets showered with gifts or girlfriends. ungelel a ibuchel expression. hard membrane inside sea urchin. ibuchel₂ ibuchel a ibou er ngii el belochel. ibuchel er a ngemai expression. sea urchins found in great quantity in shallow; fortunate person who without any effort on his part gets showered with gifts or girlfriends. -id₁ affix. us (including you). -id₂ affix. our (including your). idedeleb n.redup. type of ghost. idekel₁ n.poss.3s. see iidek. idekel a idokel, idek er ngii. idekel₂ idekel a but er a uriul, meklou a idekel a btil. idekel a but expression. buttocks. idekelel n.poss.3s. see idokel. idekelel a idek er ngii; idokel, kikingelel. idekelel a bilem expression. the filthiness of your clothes. idekelii v.pf.3s. see mengidokel. idekelii a omekidokel er ngii; mengidokel er ngii; rullii el mo idokel,. ideliseb n. day before yesterday. ideliseb a ta el sils er a uchei er a elii. er a idelsebel expression. three days ago. er a uche er a idelsebel expression. four or more days ago. idelsebam n.poss.1pe. idelsebed n.poss.1pi. idelsebek n.poss.1s. idelsebel n.poss.3s. idelsebem n.poss.2s. idelsebir n.poss.3p. idelsebiu n.poss.2p.
A ideliseb e ng mele Sabadong The day before yesterday was Saturday A ideliseb e ng mle ongetela el ureor? What was the day before yesterday? idelsebam n.poss.1pe. see ideliseb. idelsebed n.poss.1pi. see ideliseb. idelsebek n.poss.1s. see ideliseb. idelsebel₁ n.poss.3s. see ideliseb. idelsebel₂ n. three days ago. idelsebel a ta el sils er a uchei er a ideliseb. idelsebem n.poss.2s. see ideliseb. idelsebir n.poss.3p. see ideliseb. idelsebiu n.poss.2p. see ideliseb. idengelel n.poss.3s. see idungel. idengelel a idungel er ngii el ngau. idenges n. Palauan money: type of kldait. idenges a udoud er a Belau el kldait. idesall v.a.s. (fruit) is to be pared or shredded. idesall a kirel el meiides; bobai a idesall, idesii a bobai, melides er ngii, idesel. idesel idesel a omelides er ngii el bobai, melides el mo mekekerei e meliliut. idesii v.pf.3s. see melides. idesii a melides er ngii. ideuekl v.i. go around (corner of building); to hide or conceal oneself. idokel₁ v.pf.3p.inan. see mengidokel. idokel a ngar ngii a idek, idokel el a bail; diak el selilek, diak le klikiid. idokel₂ n. dirtiness; filthiness. idekelel n.poss.3s. idekelel a idek er ngii; idokel, kikingelel. idekelel a bilem expression. the filthiness of your clothes. idungel n. firewood. idungel a merat el kerrekar el omekard a ngau, idengelel a ngeliokl. idengelel n.poss.3s. idengelel a idungel er ngii el ngau. Ngkired el lmuut el mosiik a betok el idungel. We need to more fire wood. iebed n. lasso; snare; contemporary fishing net (left in shallow water when tide goes out). iebed a besebes el chaibibeob el melebed; iebed a melebed a malk. ebedel n.poss.3s. ebedel a iebed er ngii; iebed er a malk. Iebukel n. hamlet in Ngerechelong. Iebukel a chimo er a rengedel a beluu er a Oreor me a dirrek el Ngerchelong. Iechad n. legendary inhabitant of Ngriil who lent Palauan money to Remesechau. iechadedaob n. waterspout. iechadedaob a meringel el daob me a berius el uldak er a eolt. Cf. omdaob. usekerel a iechadedaob expression. long, transparent sea snake. iedel n. mango. iedel a kerrekar el kall a rdechel. edelel n.poss.3s. edelel a iedel el ngii a ouklalo er ngii. mesedel n. hog plum (type of mango). [syn: mesiedel] Meral berikt a iedel er a mesei. The mango tree at the taro swamp is covered with fruits. Ng ua ngara a chasi er a iedel? What does mango taste like? Ng ua ngara a bul a iedel? What does mango smell like? Ng ua ngara a teletelel a iedel? What's the shape and texture of mangoes?
iedelel iedelel a iedel el ngii a oukerrekar er ngii.
ieleb n. flood (of major proportions); tidal wave. ieleb a klou el dolech el ralm me a daob el me elebii a beluu; a meselech a telemall er a ieleb. elebel n.poss.3s. elebel a ieleb er ngii, berius el merael er a bebul a chutem, meleleb, beluu a ileleb er a dolech; delekedek. iellel iellel a ioll er ngii el buik, llach me a chelleoch a di mo kebais e ngii a di merechorech, diak le mesiik a iellel. iengel n. line for stringing fish. iengel a ongesuch, klalo el mengesuch, iengel a mengesuch a ngikel; iengelel. engelel n.poss.3s. engelel a iengel er ngii er a omenged; engelel a mui er a meas. iengelel n.poss.3s. iengelel a iengel er ngii; ongesuch er a ngikel. Iengel n. passage in Ngerechelong. Iengel a toachel er a Ngerechelong. iengel n.poss.3s. see ii. iengel a ii er ngii el chelebacheb. iengelel n.poss.3s. see iengel. iengelel a iengel er ngii; ongesuch er a ngikel. Iesus n. (Ger.) Jesus (protestant usage). ieta see ietang. Ungil ieta sils. Good early afternoon. Kemo meriik er a mekesong er a ieta sils. You have to rake the yard in the afternoon. ietang v.s.inch. finishing; passing by or over. ieteklel n.poss.3s. what one should do with something; how one should deal with something; (someone's) way of doing or using something. ieteklel a cheldechulel; di kea kudengei a ieteklel a ngalek el di lmangel; diak le mesiik a ieteklel a ngelekek e le bo er a skuul.
ietel₁ n.poss.3s. see iit. ietel a iit er ngii, imiit er a rael. ietel₂ ietel a obutek a medad; mechiuaiu; diak ietel a medad er a cherrodech. ietel a sils n. late afternoon. ietung v.s.pred. is about to finish or be over. ieuekl ieuekl a mo obart, mla ieuekl er a rebai er a blai, iueklel. ii n. cave. ii a kerriu er a chelebacheb el sebechel el blai; ii er a Metukerikull a klou. iengel n.poss.3s. iengel a ii er ngii el chelebacheb. iidek n. (accumulated) dirt (in clothes, on body, etc.). iidek a chut; diak el bleches; idokel el bail, idekel. idekel n.poss.3s. idekel a idokel, idek er ngii. iikemuu iikemuu a ngerel a ongurs; iikemuu a serengelii. iikl see iikr. iikr n. area/space outside. iikr a ikrel, diak le chelsel, ikrel a blai a mekesokes, ikrel a chelmoll. [syn: iikl, rikr] el mo er a ikrel expression. in the direction beyond the reef. ikram n.poss.1pe. ikred n.poss.1pi. ikrek n.poss.1s. ikrel n.poss.3s. ikrel a iikr er ngii el blai. ikrel a blai expression. outside of the house. ikrem n.poss.2s. ikrir n.poss.3p. ikriu n.poss.2p. A rengalek a milil er a iikr. The children are playing outside. Mngemlii a iikr. Mow the lawn. iim Tekoi el kirel a mekekerei el udoud er Belau el kldait. iings₂ n. (Eng.: hinge) hinge. iings a klekedellel a chesimer el rullii me ng obok e mechesimer. iis n. nose; curved board at entrance of bai laid on top of kuoku or chututem. iis a klekedellel a klidm, urrereel a iis a melungl a bau, ungil a isngel a tmungl a bau. bita a isngel expression. having only one nostril. isngam n.poss.1pe. isnged n.poss.1pi. isngek n.poss.1s. isngel n.poss.3s. isngel a iis er ngii, chad er a Merikel a teterbius a isngel. isngem n.poss.2s. isngir n.poss.3p. isngiu n.poss.2p. medulel a iis expression. bridge of nose. iisb n. cavern or grotto under rock or cliff at edge of water. iisb a kerriu er a melengel a taoch el dmolech; iisb a blil a ius. iit₁ n. miss; failure. iit a mla imiit; uleiit a tekingel, "a kekerei a iit" diak el taut. Cf. imiit, omekikiit. A iit! expression. You've missed! diak liit expression. without fail; definitely. ietel n.poss.3s. ietel a iit er ngii, imiit er a rael. ietel a sils n. late afternoon. iit v.s. past; over (with); finished; through. iit a mla imiit; uleiit a tekingel, "a kekerei a iit" diak el taut. ungil el iit a sils expression. good (early) afternoon.
iit₂ v.s. (: ) past; over (with); finished; through. iit a mla imiit; uleiit a tekingel, "a kekerei a iit" diak el taut. iiud₁ iiud a iluodel er a tuu; teliiud.
ikelesia n. (Spa.) church. ikelesia a blil a omeluluuch er a Chelid. ikesoul n. Palauan money: type of kldait. ikesoul a udoud er a Belau el kldait. iklterir v.pf.3s.past. see mengemikr. ikram n.poss.1pe. see iikr. ikred n.poss.1pi. see iikr. ikrek n.poss.1s. see iikr. ikrel n.poss.3s. see iikr. ikrel a iikr er ngii el blai.
ikrel a blai expression. outside of the house. ikrem n.poss.2s. see iikr. ikrii v.pf.3s. see mengemikr. ikrii a diak el chau ngii, blik a ikrii a rael. ikrir n.poss.3p. see iikr. ikriu n.poss.2p. see iikr. iksid n. Palauan money: type of kldait. iksid a ta er a bedengel a udoud er a Belau. ikurs₁ ikurs a klekedall er a omenged el mengesokes. ikurs₂ see twitching (nervous disorder). -il affix. his; her; its; their (non-human). ilab ilab a belsibs er a ding; ekebil a ilab a dingal ng outelau; ilebengel a ding. ilachetoel ilachetoel a ta er a bedengel a rrull. ilachetomel n. mud (in mangroves). ilachetomel a chetemel a keburs me a taoch el ngelengelotel. ilad₁ v.r.s. coaxed into doing something; flattered; whetted; sharpened. ilad₂ n.r.s. pride. ilad a mead; ngar bab a rengul; medengang, di melekoi el mochu er a eanged; ildengel a buik. ildengel n.r.s.poss.3s. ildengel a ilad er ngii el buik, mead. ilakl v.pf.3p.inan.past. see meleakl. ilalidel v.s. having chills; shivering severely. ilalidel a omritel er a kerrasem; kmal mekerasem; ouderiu. ilamrokl ilamrokl a ta er a bedengel a ngikel. ilaot n. coconut syrup (made by boiling chemadech = coconut sap); nectar; any sweet liquid. ilaot a chemadech er a lius el mesengoes el mo smiich; ilotel a lius, ilaot a merkos. Cf. oltall. ilotam n.poss.1pe. iloted n.poss.1pi. ilotek n.poss.1s. ilotel n.poss.3s. coconut syrup. ilotel a ilaot el ngii a ouilaot, ilotel a chelatngikl. ilotel a chilakngil expression. honey. ilotem n.poss.2s. ilotir n.poss.3p. ilasem₁ v.pf.3p.inan.past. see melasem. ilasem a mla measem; ulsemuul, esemii a ngloik, melasem. ilasem₂ v.r.s. tried out; challenged. ilasem a mla measem; ulsemuul, esemii a ngloik, melasem. ilasngesungel n. the overhang of a roof. uchul orengodel er a blai. ilbaib ilbaib a dengchokl el oltekau a chimal, cheloit a bedengel. ilbolb₁ ilbolb a melbolb; meliuekl, er ngii, rebulis a ilbolb er a blil a oudellomel a mariuana. ildall v.a.s. (fruit, tapioca, taro, etc.) is to be peeled. ildall a kirel meild; kirel mengai a budel; ildii a brak, imild a diokang, ildel a kukau. ildekelii v.pf.3s.past. see mengidokel. ildel ildel a omelild er ngii, melild. ildellel ildellel a iiild el ngii a mellild, ildellel el diokang. ildengel n.r.s.poss.3s. see ilad. ildengel a ilad er ngii el buik, mead. ildengelterir v.pf.3p.human.past. see melad. ildengii v.pf.3s.past. see melad. ildesall v.r.s. (fruit) pared or shredded. ildesii v.pf.3s.past. see melides. ildii v.pf.3s. see melild. ildii a melild er ngii. ildisel n.poss.3s. see ildois. ildisel a ildois er ngii el udoud, beltok er ngii el belduchel.
ildois n. amount, quantity or number (especially, large). ildois a ildisel; ulecherngelel; cherrengelel, beltok er a udoud. diak lua ildisel a expression. very many; not like any quantity of something imaginable. ildisel n.poss.3s. ildisel a ildois er ngii el udoud, beltok er ngii el belduchel.
ildokel v.pf.3p.inan.past. see mengidokel. ileakl₁ see ilakl. ileakl a mla meakl; diak luldak; , meleakl, ileakl a beches er a mechut, ileklel. ileakl₂ v.r.s. separated; separate; set apart; removed; dissociated; special. ileakl a mla meakl; diak luldak; , meleakl, ileakl a beches er a mechut, ileklel. ilebechel n.poss.3s. see ilobech. ilebechel a ilobech er ngii el mlai. ilebed₁ v.pf.3p.inan.past. see melebed. ilebed a ulak; mla meebed, ilebodel er a iebed, malk a ilebed. ilebed₂ v.r.s. see melebed. ilebed a ulak; mla meebed, ilebodel er a iebed, malk a ilebed. ilebedii v.pf.3s.past. see melebed. ilebengel ilebengel a ilab er ngii el ding. ilechang ilechang a melekoi a betok el klaloel cheroid er ngii el melekoi e kmeed er a orrenges, ilecha el udoud. ilechetii v.pf.3s.past. see meluchet. ilei ilei a melekoi a klalo el kmeed er a melekoi e cheroid er a orrenges, ilei el babier. ilekemellam n.poss.1pe. see ilekemellel. ilekemelled n.poss.1pi. see ilekemellel. ilekemellek n.poss.1s. see ilekemellel. ilekemellel n.poss.3s. his/her/its belongings. ilekemellam n.poss.1pe. ilekemelled n.poss.1pi. ilekemellek n.poss.1s. ilekemellem n.poss.2s. ilekemellir n.poss.3p. ilekemellui n.poss.2p.
ilekemellem n.poss.2s. see ilekemellel.
ilekemellir n.poss.3p. see ilekemellel. ilekemellui n.poss.2p. see ilekemellel. ileklii v.pf.3s.past. see meleakl. ileko see ilekong.
ilekong v.past. see ekong. ilekong a mla eko er tilechang. ilel ilel a omeluil er ngii; meluil; ilel a chedecholl. ileleb v.r.s. overgrown (with foliage); flooded; under water; covered (with blanket, etc.). ileleb a delekedek; mla meeleb; ralm iueleb a dait er a mesei; rael a ileleb er a ralm. ilemeklii v.pf.3s.past. see melimokl. ilemokl v.pf.3p.inan.past. see melimokl. ilengel₁ v.r.s. halted or stopped from the side; headed off. ilengel a ollumel el delasech el kerrekar, ilengel a mui er a ralm, klalo er a irechar. ilengel₂ n.r.s. large wooden water tank. ilengel a ollumel el delasech el kerrekar, ilengel a mui er a ralm, klalo er a irechar. Cf. melengel. ilengel₃ v.pf.3p.inan.past. see melengel. ilengeleklii v.pf.3s.past. see engelakl. ilengelii v.pf.3s.past. see melengel. ilides₁ see ildesall. ilides a mla meides, selngos el mekekeriei, melides a bobai, idesel a bobai. ilides₂ v.pf.3p.inan.past. see melides. ilideuekl ilideuekl a ngalek el merrodel me ng mlo diak el ngelekel a demal; ng mlo ochedal me a lechub e ng ochellel; osisiu el teletael a mo er a delal. ilii v.pf.3s. see meluil. ilii a meluil er ngii; ilii a chedecholl. ilild₁ v.pf.3p.inan.past. see melild. ilild₂ v.r.s. (fruit, tapioca, taro, etc.) peeled. ilild a nglai a budel; mla meild, ildii a diokang, imild a diokang, ildel. ilildii v.pf.3s.past. see melild. ililii₁ v.pf.3s.past. see meluil. ililii₂ v.pf.3s.past. see melaul. ilisar v.pf.3s.past. see meius. iliu iliu a mla imiu; dimlak el be ltab; mlai a mla imiu el merael. iliuch₁ v.r.s. opened; cut open. iliuch a mla meiiuuch, ruul el diak el telenget, iuechii a mengur, imiuch, iuechel a tuna. iliuch₂ v.pf.3p.inan.past. see meliuch. iliud₁ see iluodel. iliud a rruul el chaibibeob; mla meiiuud a such, iuedii a ekil el mo iluodel. iliud₂ iliud a cheldukl el bad el olengrull, iliud a oumesingd el ngar er a medal a rael. iliuekl₁ v.r.s. surrounded by. iliuekl a ilbolb; mla iueklii; meliuekl er ngii, rengeasek a mla remurt el iueklii a oililaol el rokir. iliuekl₂ iliuekl a kldibel, remechas a iliuekl er a beldokel el "ngarasar". iliuekl₃ v.pf.3p.inan.past. see meliuekl. iliueklii v.pf.3s.past. see meliuekl. ilkaik n. curved edge of bottom of canoe which remains above water. ilkaik a chelsel a mlai; ilobech er a mlai er a daob. Cf. melkaik. ilkelkel n.poss.3s. see ilkolk. ilkelkel a ilkolk er ngii el blai; milkolk. ilkelkel a btelum expression. your stupidity. ilkelkel a rengul expression. his stupidity. ilkelkel a rum expression. darkness or gloominess of the room. ilkol n. mosquito (term used only in Peleliu). ilkolk n. darkness; stupidity. ilkolk a milkolk; keremerem, diak el mellomes. ilkelkel n.poss.3s. ilkelkel a ilkolk er ngii el blai; milkolk. ilkelkel a btelum expression. your stupidity. ilkelkel a rengul expression. his stupidity. ilkelkel a rum expression. darkness or gloominess of the room. illebii v.pf.3s.past. see meleleb. illeleb v.pf.3p.inan.past. see meleleb. ilmeklel n.poss.3s. see ilmokl. ilmeklel a ilmokl er ngii el beluu; mimokl. ilmokl₁ n.r.s. freedom; license; permission. ilmokl a mimokl; mededaes, mimokl el deleuill, diak a ulecheracheb er a beluu. ilmeklel n.poss.3s. ilmeklel a ilmokl er ngii el beluu; mimokl.
ilobech n. hollowed-out hull of canoe or boat; hold. ilobech a chelsel a mlai er a daob. ilebechel n.poss.3s. ilebechel a ilobech er ngii el mlai. ilotam n.poss.1pe. see ilaot. iloted n.poss.1pi. see ilaot. ilotek n.poss.1s. see ilaot. ilotel n.poss.3s. coconut syrup. ilotel a ilaot el ngii a ouilaot, ilotel a chelatngikl. ilotel a chelakngikl expression. honey. ilotel a chilakngil expression. honey. ilotem n.poss.2s. see ilaot. ilotir n.poss.3p. see ilaot. ilotiu n.poss.2p. see ilaot. ilou₁ ilou a klisichel; melailou er a chelebacheb, mengiil er a iusech. ilou₂ n. sheltered or protected area next to hill, mountain, etc. ilsechem₁ v.r.s. held or grasped firmly. ilsechem a orreked; ilsechomel, isechemii a udoud, isechem a kar, isechemel. ilsechem₂ v.pf.3p.inan.past. see mesechem. ilsechemii v.pf.3s.past. see mesechem. ilsechomel ilsechomel a omelsechem; melsechem. ilsemii v.pf.3s.past. see melasem. ilteet n. riches; power; majesty. ilteet a meteet, mesiich, ngar bab el blai; ngalekilteet a ngaleksiich. Cf. meteet, klemeteet. iltetam n.poss.1pe. ilteted n.poss.1pi. iltetek n.poss.1s. iltetel n.poss.3s. iltetel a ilteet er ngii el chad; meteet. iltetem n.poss.2s. iltetir n.poss.3p. iltetiu n.poss.2p. ngalek ilteet expression. child of high family.
iltekngam n.poss.1pe. see iltekngel. ilteknged n.poss.1pi. see iltekngel. iltekngek n.poss.1s. see iltekngel. iltekngel n.poss.3s. amount; quantity; number. iltekngel a beltok er ngii; betok a udoud, ildisel; iltekngel a ngikel. [syn: iltekngil. iltekngil a iltekngel.] iltekngam n.poss.1pe. ilteknged n.poss.1pi. iltekngek n.poss.1s. iltekngem n.poss.2s. iltekngir n.poss.3p. iltekngiu n.poss.2p.
iltekngem n.poss.2s. see iltekngel. iltekngil see iltekngel. iltekngil a iltekngel. iltekngir n.poss.3p. see iltekngel. iltekngiu n.poss.2p. see iltekngel. iltetam n.poss.1pe. see ilteet. ilteted n.poss.1pi. see ilteet. iltetek n.poss.1s. see ilteet. iltetel n.poss.3s. see ilteet. iltetel a ilteet er ngii el chad; meteet. iltetem n.poss.2s. see ilteet. iltetir n.poss.3p. see ilteet. iltetiu n.poss.2p. see ilteet. iltuchel iltuchel a ometiutech; meliutech. iluchet₁ v.pf.3p.inan.past. see meluchet. iluchet a mla meiuchet, nglai er a techerakl, meluchet er ngii. iluchet₂ v.r.s. unhooked. iluchet a mla meiuchet, nglai er a techerakl, meluchet er ngii. iluchii v.pf.3s.past. see meliuch. iluil₁ v.pf.3p.inan.past. see meluil. iluil a mla meiuil; diak le blerk, ilii a bar; imuil a chedecholl, ilel a chedecholl. iluil₂ v.r.s. rolled up. iluil a mla meiuil; diak le blerk, ilii a bar; imuil a chedecholl, ilel a chedecholl. ilumel n.a.s. drink; beverage. ilumel a ralm me a mengur me a ngii di le ngera el dolim; melim a kar, ngilmii a mengur. Cf. ulellumel, ollumel. ilumel er a party expression. party drink. imelam n.poss.1pe. imeled n.poss.1pi. imelek n.poss.1s. imelel n.poss.3s. imelel a ilumel el ngii a ouilumel, imelel el mengur. imelem n.poss.2s. imelem el kohi expression. your drink or cup of coffee. imelir n.poss.3p. imeliu n.poss.2p.
Kede ousbech a kor el melim a ilumel. We use cups to drink. Kede ousbech a ollumel el omelechang a ilumel er ngii. We use pitchers to put drinks in. ilumel er a party expression. party drink. iluochel see iliuch. iluochel a iliuch. Iluochel n.r.s. (in Palauan legend) name of Dilidechuu in Ngeaur after she began to prepare taro patches. iluodel₁ n. stones, coconut shells, or similar objects used as support for cooking pot during serving. iluodel a iliud. [syn: iliud. iliud a rruul el chaibibeob; mla meiiuud a such, iuedii a ekil el mo iluodel.] iluodel v.s. (people) sitting, standing or arranged in a circle; (stone platform) built circular. iluodel a iliud. [syn: iliud. iliud a rruul el chaibibeob; mla meiiuud a such, iuedii a ekil el mo iluodel.] iluodel₂ v.s. (people) sitting, standing or arranged in a circle; (stone platform) built circular. iluodel a iliud. iluodellel iluodellel a iliud er ngii. ilus₁ v.pf.3p.inan.past. see meius. ilus a mla meius; imus a mlai el merael; isal a mlai. ilus₂ v.r.s. rowed; paddled; stirred. ilus a mla meius; imus a mlai el merael; isal a mlai. imakl v.pf.3p.inan. see meleakl. imakl a meleakl, meruul el mo diak el luldak; imakl a kall er a ulengall. imasem v.pf.3p.inan. see melasem. imdel n.poss.3s. see iumd. imeakl see imakl. Imeiong n. hamlet in Ngeremlengui. imekill v.a.s. is to be loosened. imekill a kirel el mo mimokl; imeklii a delibuk, mo diak le kes a lechetel a chim, imeklel. imeklel imeklel a omelimokl er ngii. imeklii v.pf.3s. see melimokl. imeklii a melimokl er ngii, rullii el mo mimokl. imekurs n. Bilimbi fruit (sometimes used to flavor sea cucumber or to make drink similar to lemonade). imekurs a kall; kerrekar el mekemim a redechel. imelam n.poss.1pe. see ilumel. imeled n.poss.1pi. see ilumel. Diak moruul a imeled el otsia. Why dont you make us some tea? imelek n.poss.1s. see ilumel. Ng soak a mekelekolt el ralm. Tia el imelek a diak lmekelkolt. I want cold water. My drink is not cold. A imelek a kmal merekos My drink is to sweet A imelek a telkib el beralm. My drink needs a little more sugar. imelek el ralm expression. my drink of water. imelel n.poss.3s. see ilumel. imelel a ilumel el ngii a ouilumel, imelel el mengur. imelem n.poss.2s. see ilumel. imelem el kohi expression. your drink or cup of coffee. Imeliik n. village in S.W. Babeldaob (Aimeliik). Imeliik a Ngerebungs, beluu er a Keiukl; Babeldaob. rechimeliik n.pl. inhabitants of Imeliik. imelir n.poss.3p. see ilumel. imeliu n.poss.2p. see ilumel. Ng ua ngara a imeliu? How's your drink? imengel v.pf.3p.inan. see melengel. imengel a melengel; osiuekl a mlai e olengit a ngikel, imengel a ngikel e omurech; bulis a mla iengelii a merechorech. Imeong Imeong a lmeungs, ordomel er a beluu er a Ngeremlengui. imides v.pf.3p.inan. see melides. imides a melides el meliliut, imides a bobai, idesii, idesel. imiit v.i. miss; fail to hit; pass by or over; go from one state to another. imiit a iit, diak el taut; imiit er a delenguchel, ometech e imiit, omurech e imiit, ietel, iit er ngii. ietang v.s.inch. finishing; passing by or over. [syn: ieta] ietung v.s.pred. is about to finish or be over. imiit a medal expression. asleep. Ng ieta a chelsang. expression. The work is over. Ng ieta a sils. expression. It's past the hottest part of the day. ungil ieta sils expression. good early afternoon (after chodochosong).
imiit a medal expression. asleep. imild v.pf.3p.inan. see melild. imild a melild; melai a budel, imild a diokang. imis v.s. excessive; too much; extreme; extremely. imis a uliis, medeel er a usbechall; uldirekork, mla imis a kall, isong, imis el mui. imis el chetngaid expression. too thin; extremely thin. isong v.s.inch. becoming excessive. isong a mla imis, mla engelakl er a ungil telkelel, isong er a ngerroel. imis el chetngaid expression. too thin; extremely thin. imitech imitech a melitech; remuteech a dertelkib, itechii a sorechii a telkib er a dach; imitech a kall; itechel. imiu v.t. pass by or in front of. imiu a engelakl e diak be ltab, eolt a mla imiu er a Belau, iul a eolt er a Beluad. imiuch v.pf.3p.inan. see meliuch. imiuch a meliuch, melobech el meliuekl; iuechii a beached el mekebud, iuechel. Imiungs n. old name of Ngeremlengui. Imiungs a chuodel el ngklel a Ngeremlengui. imokl v.pf.3p.inan. see melimokl. imokl a melimokl; remuul el mo diak el kes; mo medidai, imeklel a delibuk. imorech v.s. too much; overflowing. imorech a iorech, oleorech, imorech a klengoes a olsibes. imuchet v.pf.3p.inan. see meluchet. imuchet a meluchet; melai er a techerakl, echetii a bail; er a techerakl, echetel. imui n. small flood; high crest of river. imui a klou el baoch, klou a chull me ng tobeda imui, mla metengel a imui er a Ngeremeskang. imuil v.pf.3p.inan. see meluil. imuil a meluil; imuil a babier. Imul n. hamlet in Imeliik. Imul a chimo er a rengedel a beluu er a lmeliik. imus v.pf.3p.inan. see meius. imus a meius, meius a betok el mlai; dirrek el meius a ilumel. imuul₁ n. crossbeam of bai on whose projecting ends buikorengodel is laid; crossbeam of house on whose projecting ends orengodel is laid. imuul a klekedall er a blai; kerrekar el delbard er a bita el mo er a bita el reakl. imuul₂ v.i. cross over (to other side);. imuul a ngar a bitang el mo er a bitang; mo imuul er a omoachel el okiu a did. imuul n. crossbeam of bai on whose projecting ends buikorengodel is laid; crossbeam of house on whose projecting ends orengodel is laid. imuul a klekedall er a blai; kerrekar el delbard er a bita el mo er a bita el reakl. Ingas n. name of house in Ngerubesang. ingeklam n.poss.1pe. see ingukl. ingekled n.poss.1pi. see ingukl. ingeklek n.poss.1s. see ingukl. ingeklel n.poss.3s. see ingukl. ingeklel a ingukl er ngii. ingeklem n.poss.2s. see ingukl. ingeklir n.poss.3p. see ingukl. ingekliu n.poss.2p. see ingukl. Ingklis n. (Eng., Jap.?) England. ingsel n.poss.3s. see iungs. ingsel a iungs er ngii el beluu. ingsel a Belau expression. islands of Palau. ingukl n. stones on which cooking pot is placed; fire hearth; fire pit. ingukl a kldei el bad el delalem er a chutem, ongedelel a olekang er a omeliokl. ingeklam n.poss.1pe. ingekled n.poss.1pi. ingeklek n.poss.1s. ingeklel n.poss.3s. ingeklel a ingukl er ngii. ingeklem n.poss.2s. ingeklir n.poss.3p. ingul n.poss.3s. his/her/its anus. ingul a basingul, ingul a charm me a chad; tebedellel a dach. iobs n. scum/foam (from cooking food). iobs a teriobs, ebsel a sob, iobs er a klengoes. ebsel n.poss.3s. ebsel a eobs er ngii el klengoes, teriobs, ebsel a klengoes. iodes n. Palauan money: type of kldait. iodes a ta er a bedengel a bachel, udoud er a Belau. ioi interj. Oh! (exclamation of surprise used by females). ioi a medung a le kibetiekl a chad; ioi e ko mlei! ioi ng cheldecheduch e diak a chad er a bai! ioll ioll a cheldechuul, meduch er a ioll a dachelbai; chodechulii a dengerenger el el mo kedung; sebechel el mengedechuul a uldikel er a beluu el mo chelellakl. iorech₁ iorech a imorech, brechorech er a klengoes a iorech el olsibes, klengoes a oleorech. iorech₂ n. high incoming tide resulting from strong current. iorosku (Jap.) regards; greetings; used as a parting greeting, also in sense of 'give my regards to (a third person)' or as in 'he sends his regards', but not used upon first meeting someone as in Jap. iosets v.t. (Jap.: yoosetsu) weld. iosiharu n. (Jap.) spring (season). iotei n. (Jap.) schedule; plan. iotsieng n. (Jap.) kindergarten. ioud n. lateness; tardiness. Cf. meoud, omekioud. eudam n.poss.1pe. euded n.poss.1pi. eudek n.poss.1s. eudel n.poss.3s. eudel a eoud er ngii, meoud, ua ngera eudel a omerael? eudem n.poss.2s. eudir n.poss.3p. eudiu n.poss.2p.
irebereb n. darkness. mengirebereb v.i. walk or grope in the dark. mengirebereb a ngar a milkolk; mereb e le ng diak a olbidel; mengirebereb er a blai. irechar n. earlier times (at least ten years ago). irechar a mla memong; ngar a mong el taem, rechuodel, tekoi er a irechar. Cf. cherechar. rechedad er a irechar expression. our ancestors.
irecherech irecherech a milkelkang, ke di ngar er a skuul el mo irecherech?
Irrai n. village in S.E. Babeldaob (Airai); hamlet in Irrai. Irrai a Blias; beluu er a Babeldaob. Desbedall. Cf. Belias. rechirrai n.pl. inhabitants of Airai. A kumdasu eia rechad era Irrai a bai ungil el ruul a omelai el oleng era ngidil chad el mo era skozio. I think people in Airai should make tool booths at the airport and collect fees. irratel irratel a mla mo merat el ruul; llel a lius el usbechall er a kesokes. isal isal a omeius er ngii; isal a mlai; meius a ilumel. isall v.a.s. is to be rowed, paddled or stirred. isall a kirel el meius; isar a mlai, imus a ilumel, isal. isar v.pf.3s. see meius. isar a omeius er ngii; meius a mlai; isar a ilumel. isechel n.poss.3s. see iusech. isechel a iusech er ngii el daob; meiusech a beluu. isechem v.pf.3p.inan. see mesechem. isechem a melsechem; isechemii a udoud, urrekodel el blutek a chimal; isechemel. isechemall v.a.s. is to be held or grasped firmly. isechemall a kirel el musechem; orekedii e kiresii; diak el isechemall a udoud me a chutem. isechemel isechemel a omelsechem er ngii el kall, melsechem, mekreos. isechemii v.pf.3s. see mesechem. isechemii a orreked er ngii; melsechem. iseisech iseisech a soal el oleisech; ouchais a ngar ngii er ngii, oisechel. isiklechol n. tarpon. isiklechol a ta er a bedengel a ngikel. [syn: chisiklechol] isingel isingel a debsochel; olebechall; diak el ungil el melekoi er a rechad, oudebsochel er a ngalek. isngam n.poss.1pe. see iis. isnged n.poss.1pi. see iis. isngek n.poss.1s. see iis. isngel n.poss.3s. see iis. isngel a iis er ngii, chad er a Merikel a teterbius a isngel. Ngika el chad a kemangel a isngel This person has a long nose isngem n.poss.2s. see iis. isngir n.poss.3p. see iis. isngiu n.poss.2p. see iis. isong v.s.inch. becoming excessive. isong a mla imis, mla engelakl er a ungil telkelel, isong er a ngerroel. itait itait a meketeket; kelekall; meoud, ng mera el itait me a skoki a mla tuobed. Kelekall. itechel itechel a omelitech er ngii; rutechii a telkib. itechii itechii a melitech er ngii el dach. ititiumd n. ancient times; former times; a long time ago. ititiumd a irechar er a irechar; chad er a ititiumd. itiu num. 9 [nine] (counting). itiu a ochur el 9; oim, malong, uid, iai itiu. Itkib n. Ngetkib (used in certain fixed expressions).
iuaiu₁ iuaiu a ta er a bedengel a kerrekar. iuaiu₂ v.s. calm; peaceful. Cf. mechiuaiu. sechiuaiu v.s. sleep a lot/late. sechiuaiu a soal el mechiuaiu; sechiuaiu a mla duob er a skoki. iubet iubet a mlo medechel er a ulekoad el kerrekar el mesisiich; iubet a ungil el idungel. iuchii v.pf.3s. see meliuch. iudellel n.poss.3s. see iluodel. iudoraib n. (Eng.) rent-a-car; U-drive car; loose woman. iudoraibu₁ n. (Eng.: U-drive) rent-a-car; U-drive car;. iudoraibu v.s. (woman) loose or fast. iudoraibu₂ v.s. (woman) loose or fast. iuebed v.pf.3p.inan. see melebed. iuebed a melebed, mdechem, iebedii a malk, iuebed a ngikel. iuechel₁ n.poss.3s. see oliuch. iuechel a omeliuch er ngii,meliuch. iuechel₂ n.poss.3s. tears. iuechel a chiuosech er ngii el mad, mla ruebet a iuechel a medal. iuechii iuechii a meliuch er ngii. Iuekako n. passage in Ngerdmau. Iuekako a toachel er a Ngardmau. iuekill v.a.s. is to be surrounded by. iuekill a kirel el miuekl; iueklii a kurangd, meliuekl er a beluu, iueklel. iuekl v.pf.3p.inan. see meliuekl. iueklel₁ iueklel a omeliuekl er ngii; meliuekl. iueklel₂ iueklel a ieuekl el mertii, ieuekl el mo dibus. iueklii iueklii a meliuekl er ngii. iueleb v.pf.3p.inan. see meleleb. iueleb a meleleb; ralm a mla iueleb a rael, mart a rael; ielebel. iuelii iuelii a melaul er ngii el kingall; iuelel a kingall. Iuesang n. location in Ngeriab. iuklii v.pf.3s. see meliuekl. iul n. freycinetia tree. iul a ta er a bedengel a kerrekar. iulii see eulii. iull n. wave in open ocean; swell. ouiull v.i. (fish) swim near surface of water and make ripples; (submerged log, etc.) cause surface of water to ripple. iumd n. algae. iumd a dellomel el dubech er a klalo el meketeket el diak a usbechel; mlai a di ulak e ngosecha iumd er ngii, imdel a bad. iungs n. island. iungs am ekekerei el beluu el daob a iliuekl er ngii; Belau a iungs. chad er a iungs expression. islander (way of referring to inhabitants of other Micronesian districts). ingsel n.poss.3s. ingsel a iungs er ngii el beluu. ingsel a Belau expression. islands of Palau. rechiungs n.pl. islanders.
iuochel v.a.s. is to be opened or cut open. iuochel a kirel el meiuch; meliuch a mengur, imuich a mekebud. ius n. crocodile. ius a charm el kiei a daob me a omoachel; bekeu el charm. ius er a Belau expression. Palauan crocodile (without webbed feet). ius er a chomote expression. non-indigenous crocodile (with webbed feet). iusbeluu n. scorpion. iusbeluu a ta er a bedengel a charm er a beluu el ko er a ius. Ngak mea ius a mlo kaiberober er ngkal chemang era taoch. The crocodile and I had a snatching match for the crab in the channel. Ak medakd el obangch era ius. Im scared to get bitten by a crocodile. ius er a Belau expression. Palauan crocodile (without webbed feet). ius er a chomote expression. non-indigenous crocodile (with webbed feet). iusbeluu n. scorpion. iusbeluu a ta er a bedengel a charm er a beluu el ko er a ius. iusech n. calmness (usually of sea). iusech a chelellakl, meiusech; diak el meses a eolt. Cf. meiusech, omekiusech. isechel n.poss.3s. isechel a iusech er ngii el daob; meiusech a beluu. iuul n. wave in open ocean; swell. iuul a dertelkib el chedesaoch el obengkel a berius; ngar ngii a iuul me a ert a ometuat. |
ia ib id ie ii ik il im in io ir is it iu
a b ch d e f g h i k l m n o p r s t u y z